Nyromantikken og modernismen

I dette innlegget skal jeg skrive om de viktigste trekkene fra nyromantikken og modernismen. I tillegg skal jeg forklare forskjellen mellom "det moderne prosjektet" og modernismen.

I nyromatikken var det en del diktere som ønsket å ta et oppgjør med den realistiske og naturrealistiske skrivekunsten. Forfatterne ønsket å skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle menneskesinnet. Denne tiden innebar en fornyelse av poesien. Et viktig kjennetegn ved 1890- årene var den nyromatiske bevegelsen. Romaner og skuespill som kom ut i nyromantikken bar preg av at de var realistiske eller naturalistiske, selv om nyromantikken var et merkbart fenomen. Det er vanlig å knytte nyromatikken opp mot modernismen. Det er vanlig å snakke om en fin de siéle- steming (forfall) i både Europa og Norge på 1890- årene. Altså følelsen av at et århundre er slutt, diktere føler kjedsomhet og resignasjon. De gamle verdiene hadde mistet mye av sin mening, industrisamfunnet og storbyen bidro til fremmedgjøring og livstretthet. Et av de viktigste kjennetegnene på nyromantikken er dekadansen og følelsen av fremmedgjøring.

Modernismen er et epokebegrep knyttet til tiden rundt 1. verdenskrig. Den litterære modernismen har røtter tilbake til omkring 1850. de første modernistiske tekstene i Norge kom i 1890- årene. Denne litteraturen er svært mangfoldig, og utgangspunktet er erfaringene ved å leve i den moderne verden. Samtidens flyktighet og tempo, fattigdom og teknikk, tematiseres av forfatterne. Dystre og kompliserte tekster gjør at mange lesere finner det uforståelig. Det moderne livet utspiller seg i byene, og mange opplever sammenbrudd og fremmedgjøring. Ikke alle forfattere skriver dystre tekster, noen forfattere har et langt lysere syn på tilværelsen ved at de leker med språket i absurde, enkle og nesten naive måter.

"Kunnskap er makt". var påstanden den britiske filosofen Francis Bacon kom med i begynnelsen av 1600- tallet. Denne påstanden har vært bærebjelken i det som i dag kalles det moderne prosjektet eller moderniteten. Det moderne prosjektet er kjennetegnet av tre ord, alle på f:
Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufronuftige meninger kan avsløres
Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre
Helt fra starten av og fram til i dag, har det moderne prosjektet vært preget av optimisme.

Fra slutten av 1800- tallet og fram til i dag har kunsten og litteraturen uttrykt hvordan det er å leve med moderniteten på en langt mer tvetydig måte. Denne kunstneriske og litterære utfoldelsen kaller vi for modernismen. Mangfoldig og motsridende kan modernismen blant annet beskrives med. Noen kjennetegn ved modernismen kan være:
Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religionenes virkelighetsforståelse mister sin mening
Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splittet; jeget står i oppløsning
Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter.
Originalitet: nei til det gamle, ja til det nye.

Modernismen henger nøye sammen med det moderne prosjektets historie. Konsekvensene av "framskrittet" er det modernismen handler om. Kunstnere og diktere beskriver hvordan verden oppleves. De skriver om hva som skjer når tradisjonelle verdier forkastes, og religionene mister sin makt. Den modernistiske livsfølelsen står i kontrast til modernitetens framskrittsoptimisme i mange tilfeller. Mange modernistiske tekster og kunstverk kjennetegnes med dekadanse.

Kilder
Spenn, Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG 3, Cappelen Damm 2008

Dialekten i Stavanger

Jeg har valgt å ta for meg dialekten i Stavanger. Denne byen finner vi sørvest i landet, og er Norges fjerde største by. Stavanger er kommunen som befinner seg i Rogaland fylke.

Nå skal jeg finne ut av hva som kjennetegner denne dialekten. I stavanger bruker de høytone, dette tilsier at lyden går opp i starten av ordet, og ender lavt. Dialekten består av infintitivsendelsen a- inifinitiv, et eksempel på det er at å sove blir til sova. De bruker ikke tjukk l, og ikke palatalisering. Man finner skarre-r hos alle, og nektingsadverbet de bruker er ikkje. De bruker bløte konsonanter, slik at P, T, K blir til B, D, G, eksempler på dette er kake blir til kage og å bake til bage. Personlig pronomen 1. person er eg, og i 2. person brukes me. Stavanger dialekten hører under vestnorsk.

Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger

Spenn, Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG 3, Cappelen Damm 2008

Forteljing av Knut K. Homme

Maten er ikkje så viktig fysst han e mett så hiv han noe av ho, men fysst han er svolten hiv han ikkje matbiten, då er det det viktigaste i verden for oss. Nokon gonger går vi i butikken og finn oss mat i stappfulle hyller, og dei fleste tenkjer vel mindre på kven som skaffar maten, kva det krev av arbeid og fars arbeidsfaktor

Men vi skal ikkje så langt tilbake i tid før ein sjølv måtte skaffe sin eiga mat, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjørande for den lange vinteren. Kvardagsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jul måtte vi ha noko flott, noko spesielt. Og da var det mange til sjøs etter julefisk, om dei ikkje hadde vore og fiska i bekken.

Julefisken skulle helst være stor og raud, og da skal den liggje på høgfjellet. Før jul har folk truleg god tid. Dei kunne vere borte nokon dagar. Buene var kalde og dagane var korte, så ein måtte kle seg godt å pakke seg inn med ullteppe eller sengeteppe om nettene. Med ildskinna som flakka på veggane, fulle av nomn. Var det blitt fortalt mange gongar – dei lange kveldane.

Ein må sjå på ulike kjennetekn for å kunne finna ut kvar dialekta kjem frå. Eg skal beskrive valledialekta, og da må eg finne ut kva som er spesielt med denne dialekta frå andre dialektar. Dei brukar både -a endingar og -e endingar i infinitiv, dette kaller vi kløyvd infinitiv. I staden for "ille" seier dei "idde", dette er fordi dei byttar om "ll" til å bli "dd". Palatalisering og tjukk l ser eg ikkje noe av i teksten. i fleirtal personlig pronomen brukar han "mi". Fleire dømer frå teksten er at han brukar " å vére" og "å kunna". Som nektingsadverb brukar han "inkje", dette liknar på ikkje, som vi finn på vestlandet. Når ein ser på målmerka, kan ein finne dialekta plassert eit sted på vestlandet, nermare bestemt i dei vestlege dalføra.

Kilder
www.vallemal.no
Spenn, Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG 3, Cappelen Damm 2008

Særemne: Den siste revejakta

I dag har jeg jobbet med særemne, for å få første utkast ferdig til innlevering. Problemstillingen min er: "Finne likheter og forskjeller mellom romanen "Den siste revejakta" og filmatiseringen av romanen. Sammenligne virkemidlene og handlingen som er brukt i boka og filmen".

Jeg har lest i romanen, og skrevet noe av det jeg skal ha med i teksten jeg arbeider med. Jeg har satt opp disposisjonen til teksten og laget ferdig bildene jeg skal ha med. Første utkast skal levers inn i løpet av neste uke, derfor håper jeg å bli ferdig med teksten før helgen.