Nyromantikken og modernismen

I dette innlegget skal jeg skrive om de viktigste trekkene fra nyromantikken og modernismen. I tillegg skal jeg forklare forskjellen mellom "det moderne prosjektet" og modernismen.

I nyromatikken var det en del diktere som ønsket å ta et oppgjør med den realistiske og naturrealistiske skrivekunsten. Forfatterne ønsket å skrive om det ubevisste sjelelivet og det irrasjonelle menneskesinnet. Denne tiden innebar en fornyelse av poesien. Et viktig kjennetegn ved 1890- årene var den nyromatiske bevegelsen. Romaner og skuespill som kom ut i nyromantikken bar preg av at de var realistiske eller naturalistiske, selv om nyromantikken var et merkbart fenomen. Det er vanlig å knytte nyromatikken opp mot modernismen. Det er vanlig å snakke om en fin de siéle- steming (forfall) i både Europa og Norge på 1890- årene. Altså følelsen av at et århundre er slutt, diktere føler kjedsomhet og resignasjon. De gamle verdiene hadde mistet mye av sin mening, industrisamfunnet og storbyen bidro til fremmedgjøring og livstretthet. Et av de viktigste kjennetegnene på nyromantikken er dekadansen og følelsen av fremmedgjøring.

Modernismen er et epokebegrep knyttet til tiden rundt 1. verdenskrig. Den litterære modernismen har røtter tilbake til omkring 1850. de første modernistiske tekstene i Norge kom i 1890- årene. Denne litteraturen er svært mangfoldig, og utgangspunktet er erfaringene ved å leve i den moderne verden. Samtidens flyktighet og tempo, fattigdom og teknikk, tematiseres av forfatterne. Dystre og kompliserte tekster gjør at mange lesere finner det uforståelig. Det moderne livet utspiller seg i byene, og mange opplever sammenbrudd og fremmedgjøring. Ikke alle forfattere skriver dystre tekster, noen forfattere har et langt lysere syn på tilværelsen ved at de leker med språket i absurde, enkle og nesten naive måter.

"Kunnskap er makt". var påstanden den britiske filosofen Francis Bacon kom med i begynnelsen av 1600- tallet. Denne påstanden har vært bærebjelken i det som i dag kalles det moderne prosjektet eller moderniteten. Det moderne prosjektet er kjennetegnet av tre ord, alle på f:
Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig
Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufronuftige meninger kan avsløres
Framskritt: troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre
Helt fra starten av og fram til i dag, har det moderne prosjektet vært preget av optimisme.

Fra slutten av 1800- tallet og fram til i dag har kunsten og litteraturen uttrykt hvordan det er å leve med moderniteten på en langt mer tvetydig måte. Denne kunstneriske og litterære utfoldelsen kaller vi for modernismen. Mangfoldig og motsridende kan modernismen blant annet beskrives med. Noen kjennetegn ved modernismen kan være:
Sammenbrudd: tradisjonelle verdier og religionenes virkelighetsforståelse mister sin mening
Dekadanse: fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
Fragmentering: virkeligheten er flertydig og splittet; jeget står i oppløsning
Eksperimentelle tekster: sjangerblanding og nye skrivemåter.
Originalitet: nei til det gamle, ja til det nye.

Modernismen henger nøye sammen med det moderne prosjektets historie. Konsekvensene av "framskrittet" er det modernismen handler om. Kunstnere og diktere beskriver hvordan verden oppleves. De skriver om hva som skjer når tradisjonelle verdier forkastes, og religionene mister sin makt. Den modernistiske livsfølelsen står i kontrast til modernitetens framskrittsoptimisme i mange tilfeller. Mange modernistiske tekster og kunstverk kjennetegnes med dekadanse.

Kilder
Spenn, Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG 3, Cappelen Damm 2008

Dialekten i Stavanger

Jeg har valgt å ta for meg dialekten i Stavanger. Denne byen finner vi sørvest i landet, og er Norges fjerde største by. Stavanger er kommunen som befinner seg i Rogaland fylke.

Nå skal jeg finne ut av hva som kjennetegner denne dialekten. I stavanger bruker de høytone, dette tilsier at lyden går opp i starten av ordet, og ender lavt. Dialekten består av infintitivsendelsen a- inifinitiv, et eksempel på det er at å sove blir til sova. De bruker ikke tjukk l, og ikke palatalisering. Man finner skarre-r hos alle, og nektingsadverbet de bruker er ikkje. De bruker bløte konsonanter, slik at P, T, K blir til B, D, G, eksempler på dette er kake blir til kage og å bake til bage. Personlig pronomen 1. person er eg, og i 2. person brukes me. Stavanger dialekten hører under vestnorsk.

Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger

Spenn, Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG 3, Cappelen Damm 2008

Forteljing av Knut K. Homme

Maten er ikkje så viktig fysst han e mett så hiv han noe av ho, men fysst han er svolten hiv han ikkje matbiten, då er det det viktigaste i verden for oss. Nokon gonger går vi i butikken og finn oss mat i stappfulle hyller, og dei fleste tenkjer vel mindre på kven som skaffar maten, kva det krev av arbeid og fars arbeidsfaktor

Men vi skal ikkje så langt tilbake i tid før ein sjølv måtte skaffe sin eiga mat, i alle fall på bygda. Og da var hausten avgjørande for den lange vinteren. Kvardagsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jul måtte vi ha noko flott, noko spesielt. Og da var det mange til sjøs etter julefisk, om dei ikkje hadde vore og fiska i bekken.

Julefisken skulle helst være stor og raud, og da skal den liggje på høgfjellet. Før jul har folk truleg god tid. Dei kunne vere borte nokon dagar. Buene var kalde og dagane var korte, så ein måtte kle seg godt å pakke seg inn med ullteppe eller sengeteppe om nettene. Med ildskinna som flakka på veggane, fulle av nomn. Var det blitt fortalt mange gongar – dei lange kveldane.

Ein må sjå på ulike kjennetekn for å kunne finna ut kvar dialekta kjem frå. Eg skal beskrive valledialekta, og da må eg finne ut kva som er spesielt med denne dialekta frå andre dialektar. Dei brukar både -a endingar og -e endingar i infinitiv, dette kaller vi kløyvd infinitiv. I staden for "ille" seier dei "idde", dette er fordi dei byttar om "ll" til å bli "dd". Palatalisering og tjukk l ser eg ikkje noe av i teksten. i fleirtal personlig pronomen brukar han "mi". Fleire dømer frå teksten er at han brukar " å vére" og "å kunna". Som nektingsadverb brukar han "inkje", dette liknar på ikkje, som vi finn på vestlandet. Når ein ser på målmerka, kan ein finne dialekta plassert eit sted på vestlandet, nermare bestemt i dei vestlege dalføra.

Kilder
www.vallemal.no
Spenn, Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG 3, Cappelen Damm 2008

Særemne: Den siste revejakta

I dag har jeg jobbet med særemne, for å få første utkast ferdig til innlevering. Problemstillingen min er: "Finne likheter og forskjeller mellom romanen "Den siste revejakta" og filmatiseringen av romanen. Sammenligne virkemidlene og handlingen som er brukt i boka og filmen".

Jeg har lest i romanen, og skrevet noe av det jeg skal ha med i teksten jeg arbeider med. Jeg har satt opp disposisjonen til teksten og laget ferdig bildene jeg skal ha med. Første utkast skal levers inn i løpet av neste uke, derfor håper jeg å bli ferdig med teksten før helgen.

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen

Oppgave 1:

Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828 i Skien, og døde 23. mai 1906 i Kristiania. Han var eldst i en søskenflokk på fem. Ibsen vokste opp i en meget velstående familie i Skien. Faren til Ibsen het Knud Ibsen, og var en forretningsmann og moren het Marichen Alenburg.Ibsen flyttet til Christiania i 1850, hvor han gikk på Heltbergs studentfabrikk. Han gjorde det ikke så bra på skolen, og strøk i både gresk og arimetikk. I 1850 skrev Ibsen sitt første skuespill, Catilina. Fra 1852 til 1857 jobbet han ved Det norske Theater i Bergen. Ibsen retunerte til Christiania i 1857 etter å ha giftet seg med Suzannah Thoresen. Året etter fikk de et barn sammen, Sigurd Ibsen. Ibsen ble tildelt et reisestipendium på 400 spesiedaler. Han forlot Norge 1. april 1864, og tilbragte ca en måned med kone og barn i København. De neste 27 årene tilbrakte han i utlandet, og hadde bare noen få hjembesøk i løpet av disse årene. I løpet av tiden han tilbrakte i Tyskland og Italia ble han beste stykker skrevet. Han kom tilbake til Norge i 1891 og fortsatte å skrive til 1900. Han ble tildelt storkorset av St. Olavs Orden i 1893, og i 1898 mottok han verdens hyllest. Ibsen ble alvorlig syk like etter et ball på slottet 12. mars 1900. Offentligheten hørte for siste gang noe fra Ibsen i 1903, og 23. mai 1906 klokken 14.30 døde han i sin leilighet i Arbins Gate 1 i Christiania, 78 år gammel. 1. Juni 1906 ble Ibsen gravlagt.
Han er kjent for store verk som Peer Gynt, Kejser og Galiæer og Gengangere. Han er kjent som modernes far, og har påvirket en rekke kunstnere. Han antas for å være den nest mest spilte dramatikeren i verden etter, William Shakespear.

Oppgave 2:

Jeg har valgt å trekke frem noen av Henrik Ibsen sin verk.

Kongs- Emnerne hadde premiere 17. januar i 1864. Dette er kjent som Ibsens første store tragedie. Stykket handler om den tvisynte Hertug Skule som kjemper om Norges trone med den unge kong Håkon Håkonsson, mens biskop Nikolas Arnesson intrigerer for å skape ondt blod mellom dem.

Brand var Ibsens gjennombruddsverk som dramatisk forfatter fra 1866. Brand handler om en prest som er rettlinjet, presten stiller et problematisk hardt krav om konsekvenser overfor seg selv og sien nærmeste. Formen Brand er skrevet på, er skrevet på den formen Ibsen brukte på sine kjærlighets komedier tidligere. Den er skrevet med replikker som samtidig er verselinjer på rim. I Danmark og Norge vakte denne boka begeistring.

Peer Gynt er et stykke om en skyteglad egoist, Peer. Han dagdrømmer seg gjennom livet og unngår alle personlige, individuelle valg. Solveig og hennes valg og kjærlighet til Peer, er det som til slutt blir hans frelsemulighet. Peer Gynt ble gitt ut 14. november i 1867 i København, stykket ble skrevet i Roma.

De Unges Forbund er en samtidkomedie som brøyt med de historiske temaene og tragedien. Stykket hadde premiere i Christinia i 1869. Dette er en politisk satire som forgår på et storgods på Østlandet. Det handler om Sagfører Steengard som er en strever, og Kammerherre Bratsberg som representerer de eldre, og ender som helten i stykket.

Kejser og Galilæer ble skrevet av Ibsen i 1873. Dramaet er skrevet i to deler, og Ibsen selv mener at dette er hans hovedverk. Dette verket er det minst kjente av hans hovedverk. Det ble nesten aldri spilt på scenen, og få har lest det. Stykket handler om Keiser Julian, og hans vei bort fra kristendommen, og om hans økende selvbedrag.

Et Dukkehjem kom i 1979, og er Ibsens mest berømte stykke. Stykket regnes som et viktig innlegg i debatten om kvinnerettigheter. Stykket handler om Nora og Torvald som lever i et lykkelig ekteskap helt til Nora velger å forlate han og deres tre barn for å finne sin egen vei til modenhet. Nora representerer den fri vilje og individets rettigheter, mens Torvald representerer den konservative borgermoralen.

Gengangere ble skrevet i 1881, Ibsen bruker en retrospektiv teknikk som fremstiller stykkets karakter og dets samtid og vår egen tid. Stykket tar opp en del forbudte temaer på denne tiden som , ekteskap og institusjon, sosiale konvensjoner som ødeleggere av frihet og et lykkelig liv, barn utenfor ekteskap, incest, syfilis og aktiv dødshjelp. De færreste teatere våget å sette opp dette stykket, og det ble møtt med svært hard kritikk og angrep.

Oppgave 3:

Ibsen brukte den retrospektive metoden i mange av sin dramaer, denne metoden kjennetgener også hans måte å skrive på. At han skrev på denne måten innebar at han rullet opp fortiden for tilskuerne gjennom den dialogen som fant sted på scenen. Dette var en måte å fortelle om hva som hadde skjedd tidligere, på en enklere enn å måtte, enn å gå langt tilbake i historien.

Jeg har brukt: http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen som kilde. Ønsker du å lese mer om Henrik Ibsen kan du trykke på denne lenken.

Særemne

Særemne i norsk, er en stor del av norskfaget i år. Vi skal arbeide med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norsk faglig emne. Jeg har ikke valgt hva jeg ønsker å skrive om enda, men det skal være klart i uke 39.

Språkdebatt

Bjørnson tilhenger:

Et tema som interesserte ham sterkt, og som holdt hans penn hvileløs, var spørsmålet om bondemål, dvs. ideen om å lage et norsk nasjonalspråk som skilte seg klart fra dansk-norsk som den norske litteraturen så langt var blitt skrevet på. Til tross for Bjørnsons sterke og enkelte ganger nokså ensporete patriotisme, støttet han dem som mente at dette var galskap.
Han var tilhenger av Henrik Wergeland.

Henrik Wergeland:
Var sterkt opptatt av ideene i Romantikken, og han ivret for at nordmenn skulle snakke og skrive sitt naturlige norske språk. Han ironiserte den norske overklassen som hermet etter danskene med språket. Han ville at det norske skriftspråket skulle ta opp i seg ord og former fra vanlige nordmenns talemåte, slik at det ble mer folkelig og mer norsk. Han ville at språkendringene skulle komme naturlig.